Gul ertesuppe

Hver høst lager jeg en helt vanvittig mengde ertesuppe. Ikke bare er det en av de mer mettende suppene du kan lage, men den er billig og drøy når du fryser den (må ofte spes med en del vann når du koker den opp på nytt, men blir i tillegg nesten bedre av det). Ikke minst er den veldig god når du lager den skikkelig fra bunnen av. Ertesuppe er varig husmannskost som gir mye smak av få og billige råvarer. Du kan fint mette 20 mennesker for rundt 150 kroner, eller ha supre og kjappe suppemiddager til familien i fryseren i lang tid.

Continue reading “Gul ertesuppe”

Chili con Carne

Det finnes like mange oppskrifter på Chili con Carne som det finnes meksikanske husmødre, men jeg er likevel overbevist om at jeg sitter på selve drømmeformelen. Balansen mellom det røkte, sterke, litt ubestemmelige jordaktige og den søte paprikaen er det som gjør en chiligryte skikkelig god. Husk også at kjøttdeig ikke har noe i denne gryta å gjøre. Gjenta etter meg: kjøttdeig har ingenting i en chili con carne å gjøre.

Continue reading “Chili con Carne”

The Way of Kings av Brandon Sanderson

Akkurat i det man har lagt fra seg den siste boken i Steven Eriksons Malazan-serie eller man har gitt opp å vente på at George R.R. Martin skal skrive ferdig det neste kapitlet i A Song of Ice and Fire dukker det opp en ny fantasy-serie som truer med å sette de andre i skyggene i flere år framover. Brandon Sandersons episke The Stormlight Archives kan fort vise seg å bli den definerende serien i vår tid og det kun etter at den første (av totalt ti) mastodontbøker er utgitt.

For min del er det ingen selvfølge at det er Sanderson som leverer en såpass interessant nye serie. Continue reading “The Way of Kings av Brandon Sanderson”

En kraftkar koker kraft

Alt for mange tyr til hardpakka salt og kunstige, helseskadelige smaksforsterkere når de lager mat. Selv den økologiske buljongen, eller den flytende kraft man kjøper i flaske på butikken, er som regel fullpakket med salt, palmeolje, sukker og smaksforsterkere. Man lager faktisk ikke god mat med smaker fra TORO. Den beste kraften lager man alltid selv, og den beste kraften er alltid enkel. Denne kraften er i tillegg kjempesunn og spesielt rik på vitaminer og aminosyrer. Kjøttkraftens helbredende kraft (så du hva jeg gjorde der?) har historisk blitt godt dokumentert, og har alltid vært en viktig del av folkemedisinen verden over.

Personlig synes jeg søndag er den beste kraftdagen. Det skader ingen at man bruker en time ekstra på kjøkkenet denne dagen. Spesielt ikke når man fyller huset med de liflige duftene som bare innkokt kyllingskrog gir. Det er nemlig kyllingkraft som er mest anvendelig, lettest å lage og som blir best på smak (kylling kan byttes ut med høne her). Mens kraften koker har man også tid til å gjøre andre ting. Continue reading “En kraftkar koker kraft”

Distribusjonen og dansefoten

Å definere filmprosjektet Girl Walk // All Day er ikke helt lett. Er det en 75 minutter lang musikkvideo? Musikksatt stumfilm? Geriljadansefilm? En flash mob i spillefilmlengde? Den kunne for så vidt også vært en del av youtube-serien Dance Like Nobody’s Watching. Uansett er den en feiende flott og uavhengig film som faktisk klarte å klatre inn på flere «best of»-lister i året som gikk.

Continue reading “Distribusjonen og dansefoten”

π (Pi) (1998)

Pi PosterDarren Aronofskys debutfilm π (Pi) ble aldri vist på ordinær kino i Norge, til tross for at den fikk stor oppmerksomhet på filmfestivalen Sundance. På grunn av filmens konspiratoriske og matematiske tema ble den også omdiskutert i vitenskapelige miljøer. Som student leide jeg den impulsivt på den lokale videosjappa i 1999. Så gikk jeg hjem og så den alene på en liten hybel med dusj og toalett i en mørk vaskekjeller. Likhetene mellom meg og Pis hovedperson var kanskje ikke mange, men den traff likevel en resonans i tilværelsen der og da. Continue reading “π (Pi) (1998)”

Kulturdebatt på blåpapir

Den siste ukes kulturdebatt og gammelmodige polemikk har vært triste saker. Trist fordi den ble brukt, relativt dårlig skal det sies, til å skjule andre uheldige agendaer. Enda tristere var det at den overskygget det viktigste kulturpolitiske utspillet i samme periode. Continue reading “Kulturdebatt på blåpapir”