Beautiful Noise

I don’t watch a lot of documentaries about music because more often than not they are pretty boring historical documents filled with praise and talking heads. Beautiful Noise I wanted to see because it is the first documentary that tries to collect and make sense of a genre I love: the legendary noise and shoegazer bands of the 80’s and 90’s.

Continue reading “Beautiful Noise”

Distribusjonen og dansefoten

Å definere filmprosjektet Girl Walk // All Day er ikke helt lett. Er det en 75 minutter lang musikkvideo? Musikksatt stumfilm? Geriljadansefilm? En flash mob i spillefilmlengde? Den kunne for så vidt også vært en del av youtube-serien Dance Like Nobody’s Watching. Uansett er den en feiende flott og uavhengig film som faktisk klarte å klatre inn på flere «best of»-lister i året som gikk.

Continue reading “Distribusjonen og dansefoten”

π (Pi) (1998)

Pi PosterDarren Aronofskys debutfilm π (Pi) ble aldri vist på ordinær kino i Norge, til tross for at den fikk stor oppmerksomhet på filmfestivalen Sundance. På grunn av filmens konspiratoriske og matematiske tema ble den også omdiskutert i vitenskapelige miljøer. Som student leide jeg den impulsivt på den lokale videosjappa i 1999. Så gikk jeg hjem og så den alene på en liten hybel med dusj og toalett i en mørk vaskekjeller. Likhetene mellom meg og Pis hovedperson var kanskje ikke mange, men den traff likevel en resonans i tilværelsen der og da. Continue reading “π (Pi) (1998)”

Kulturdebatt på blåpapir

Den siste ukes kulturdebatt og gammelmodige polemikk har vært triste saker. Trist fordi den ble brukt, relativt dårlig skal det sies, til å skjule andre uheldige agendaer. Enda tristere var det at den overskygget det viktigste kulturpolitiske utspillet i samme periode. Continue reading “Kulturdebatt på blåpapir”

OIFF og et kort møte med Gregory Crewdson

Oslo Internasjonale Filmfestival har i over 20 år vært et spennende og gledelig tilskudd til det stadig mer utvannede kinotilbudet i hovedstaden. Hvert år i november har festivalsjef Tommy Lørdahl og hans medhjelpere i festivalen gitt oss interessante, overraskende og berikende filmer vi ellers ikke ville fått se på kino.

Det siste året har uheldigvis ikke sett så bra ut for festivalen. Kombinasjonen av overambisiøse konkurrenter og uheldig rot i økonomien og organisasjonen ga oss i år en ganske nedstrippet utgave av den tidligere så omfattende festivalen. Bråket og uenigheten med den nyetablerte Filmfest Oslo beviste muligens en gang for alle at det foreløpig ikke er plass til mange filmfestivaler i Oslo. I hvert fall ikke når Filmfest Oslo viste seg å være, om ikke en ren kino- og distributørfestival, langt mindre konkurransedyktig enn først antatt. Paradoksalt nok har altså en utvidelse av festivaltilbudet ført til innskrenking av det interessante filmtilbudet.

Det betyr ikke at Oslo Internasjonale Filmfestival i 2012 var helt uten bemerkelsesverdige filmer. Spesielt dokumentarene, i tillegg til den asiatiske delen av programmet, var bra. I år hadde jeg ikke tid til å ta det dypdykket i festivalen som jeg pleier. Et besøk på Stenersenmuseets fantastiske utstilling av fotograf Gregory Crewdson tidligere i år førte likevel til at jeg var kjapt ute med å kjøpe billetter til den første forestillingen av Ben Shapiros dokumentarfilm Gregory Crewdson: Brief Encounters.

Continue reading “OIFF og et kort møte med Gregory Crewdson”

Indiefilm på Netflix: Right at Your Door (2006) og Kill List (2011)

Mange har forsøkt Netflix gratis i en måneds tid nå. For meg har tjenesten fungert helt greit til å ta igjen noen TV-serier og se noen få filmer jeg tidligere har gått glipp av. Jeg er neppe representativ for gjennomsnittsbrukeren, men til tross for et anseelig antall timer tilbrakt i kinoens mørke og fjernsynets lys finnes det gode filmer på Netflix jeg har gått glipp av. Samtidig må det sies at jeg foreløpig ikke er imponert over tilsiget av mer innhold på tjenesten. Continue reading “Indiefilm på Netflix: Right at Your Door (2006) og Kill List (2011)”