OIFF og et kort møte med Gregory Crewdson

Gregory Crewdson photography

Oslo Internasjonale Filmfestival har i over 20 år vært et spennende og gledelig tilskudd til det stadig mer utvannede kinotilbudet i hovedstaden. Hvert år i november har festivalsjef Tommy Lørdahl og hans medhjelpere i festivalen gitt oss interessante, overraskende og berikende filmer vi ellers ikke ville fått se på kino.

Det siste året har uheldigvis ikke sett så bra ut for festivalen. Kombinasjonen av overambisiøse konkurrenter og uheldig rot i økonomien og organisasjonen ga oss i år en ganske nedstrippet utgave av den tidligere så omfattende festivalen. Bråket og uenigheten med den nyetablerte Filmfest Oslo beviste muligens en gang for alle at det foreløpig ikke er plass til mange filmfestivaler i Oslo. I hvert fall ikke når Filmfest Oslo viste seg å være, om ikke en ren kino- og distributørfestival, langt mindre konkurransedyktig enn først antatt. Paradoksalt nok har altså en utvidelse av festivaltilbudet ført til innskrenking av det interessante filmtilbudet.

Det betyr ikke at Oslo Internasjonale Filmfestival i 2012 var helt uten bemerkelsesverdige filmer. Spesielt dokumentarene, i tillegg til den asiatiske delen av programmet, var bra. I år hadde jeg ikke tid til å ta det dypdykket i festivalen som jeg pleier. Et besøk på Stenersenmuseets fantastiske utstilling av fotograf Gregory Crewdson tidligere i år førte likevel til at jeg var kjapt ute med å kjøpe billetter til den første forestillingen av Ben Shapiros dokumentarfilm Gregory Crewdson: Brief Encounters.

Gregory Crewdson er en av det siste tiårets mest spennende og innflytelsesrike fotografer. Arbeidene hans strekker seg fra det tablåiske og gjennomarbeidede i fotoserien Beneath the Roses (2003-2007) til det helt minimalistisk sort-hvite i serien Fireflies (1996) og det øde og forlatte Cinecitta i Sanctuary (2010). Den førstnevnte er nok den mest interessante. Ikke minst fordi dens maleriske og filmiske inspirasjonskilder kommer fra folk som Edward Hopper og David Lynch (tittelen Beneath the Roses kan være en direkte inspirasjon fra introsekvensen til Blue Velvet).

Gregory Crewdson

I Beneath the Roses skildrer Crewdson det håpløse, men også den magiske realismen i det fattige forstadslivet i USA gjennom en detaljrikdom og en kjærlighet selv ikke inspirasjonskildene makter. Og det i kun en serie med stillestående foto. Enkelte av fotografiene til Crewdson har faktisk budsjetter på linje med en uavhengig filmproduksjon. De er store produksjoner med mannskap bestående bl.a. av sminkører, designere, effektmakere og kameramenn. Resultatet blir deretter og serien Beneath the Roses er en serie med fotografier som står i sterk kontrast til vårt flyktige og digitale forhold til fotografiet. Dette er nemlig kunst som bør nytes i lange drag og i så stort format som mulig.

Gregory Crewdson

Nettopp på grunn av denne storslagenheten er det kanskje at Ben Shapiros dokumentarfilm faller litt gjennom. Shapiro fikk muligheten til å følge Crewdson i en årrekke og har samlet en hel rekke med intervjusekvenser, samt opptak fra planleggingen og produksjonen av enkelte av tablåene i Beneath the Roses. Dette er spennende å følge, men presentasjonen virker noe tilfeldig og litt rotete. Dette blir også forsterket av den varierende kvaliteten på videoopptakene som er gjort. Når det er sagt er det få ting som er så fascinerende som å se den konsentrasjonen, dedikasjonen og nitidigheten som nedlegges i kun et fotografi. Resultatet ser ut som fantastiske stillbilder fra filmer som aldri har blitt laget, som ingen har sett, og som vi som tilskuere må fortelle ferdig. Til tross for en del digitalt etterarbeide på hvert fotografi er presentasjonen og opplevelsen av Crewdsons arbeide så analogt som man får stor fotokunst i dag.

Gregory Crewdson

Man bør bruke lang tid på hvert bilde. Man kan komme tilbake til det, finne nye ting, følelser og historier som ikke var åpenbare ved første øyekast. Mye på grunn av den kunstige dydbeskarpheten i bildene, rammer i rammene og de nøye planlagte scenene bedriver Crewdson eksemplarisk og fortettet historiefortelling. Det er nesten vanskelig å se dem kun som fotografier, eller «strangely perfect images» som Crewdson beskriver dem. De fungerer på et merkelig vis som selvstendige filmer. Bare i en annen form enn lydsatte og bevegelige bilder. Derfor vil også Gregory Crewdson: Brief Encounters mest fascinere oss som allerede har sett fotografiene utstilt.
Jeg anbefaler samtidig fotoboken Gregory Crewdson: In a Lonely Place som en introduksjon til Crewdson og Beneath the Roses.

Gregory Crewdson

Advertisements

Author: Gunnar

I'm a film buff that games, cooks and reads comics. I'm also passionate about photography and digital distribution. Yes, really. Posts can be bilingual. Sorry about that.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s