Indiefilm på Netflix: Right at Your Door (2006) og Kill List (2011)

Mange har forsøkt Netflix gratis i en måneds tid nå. For meg har tjenesten fungert helt greit til å ta igjen noen TV-serier og se noen få filmer jeg tidligere har gått glipp av. Jeg er neppe representativ for gjennomsnittsbrukeren, men til tross for et anseelig antall timer tilbrakt i kinoens mørke og fjernsynets lys finnes det gode filmer på Netflix jeg har gått glipp av. Samtidig må det sies at jeg foreløpig ikke er imponert over tilsiget av mer innhold på tjenesten.

Det har vært skrevet og sagt mye om Netflix’ innholdstilbud i Norge. Lite har vært udelt positivt, men om man er villig til å se på siden av de store og kjente titlene finnes det flere godbiter. Kanskje er det nettopp de mindre og uavhengige filmene som vil opprettholde min interesse for strømmingstjenesten. Disse har det ikke alltid vært så lett å få sett på lovlig vis i Norge, og er i mange tilfeller mer interessante enn mye av det som settes opp på kino eller finnes hos videoforhandlerne.

Jeg har sjekket ut to mindre kjente lavbudsjettsfilmer på Netflix som flere burde gi en sjanse.

Right at your door (2006)

right_at_your_doorRight At Your Door er på mange måter et skoleeksempel på hvordan en lavbudsjettsfilm kan lages. Relativt enkelt premiss, få skuespiller, avgrenset lokasjon, spilletid på rundt 90 minutter og nesten ingen spesialeffekter er alle ingredienser som holder budsjettet lavt. Dette forutsetter en interessant og spennende historie, samt kreative løsninger. Alt dette har Right At Your Door.

Når en skitten bombe (spredning av radioaktivitet ved hjelp av sprengstoff) går av i Los Angeles forsegler den arbeidsløse musikeren Brad huset sitt og han blir hjelpeløs tilskuer til en katastrofe. Da Brads kone klarer å karre seg hjem blir han tvunget til å ta vanskelige valg og dette apokalyptiske kammerdramaet opparbeider etter hvert betydelig nerve.

Right At Your Door starter i et forrykende og intenst tempo for så å roe seg betraktelig ned. Den blir likevel ikke kjedelig og Brads usikkerhet og angst leder historien helt til sluttscenen som vender om på alt. Filmens største svakhet er nok skuespillerne, og deres manglende evne til å portrettere karakterene som sympatiske og troverdige.

Regissøren Chris Gorak fulgte opp Right At Your Door med en av de dårligste science fiction-filmene jeg har sett. The Darkest Hour (2011) omhandler noen ekstremt irriterende ungdommer som jages av utenomjordiske lyspærer i et mørklagt Moskva.

Kill List (2011)

Kill_List-2011-MSS-poster-02Kill List ble en av de mer omdiskuterte filmene i fjor, og gikk en periode som månedens film på Cinemateket i Oslo. Noen annen kinodistribusjon fikk den ikke, men den hadde absolutt fortjent en bedre skjebne enn som bortgjemt skatt på Netflix.

Filmen starter med et snev av typisk sosialrealistisk britisk drama, beveger seg snart over i voldelig krimthriller og ender som en splitter pine gal psykologisk grøsser. Kill List utspiller seg som en blodig variant av Wicker Man (1973) om den hadde vært regissert av Shane Meadows (Dead Man’s Shoes (2004)). To tidligere soldater håndterer hverdagen på vidt forskjellig måte. Den ene med fest og avslappet holdning, mens den andre sliter med familieforhold og dårlig skjult aggresjon. De to livnærer seg som leiemordere og filmen tar en svært så utypisk vending da de påtar seg et nytt oppdrag. Småabsurde, tilsynelatende tilfeldige og ofte voldelige scener inntreffer og filmen avsluttes på en riktig så overraskende måte.

Kill List er mørk, usympatisk og veldig interessant. Jeg kan ikke huske sist jeg ble så forvirret av en film og om ikke de siste scenene i filmen frambringer en ‘WTF’-følelse er du enten mer kynisk eller blasert enn meg. Sikkert er det at Kill List er en film som setter tankene i sving og ikke forlater deg med det første.

Av disse to filmene er det den siste som kommer med den største anbefalingen fra meg. Den er nok også den minst tilgjengelige og kan bli for rar for mange. Som en utfordring og et eksempel på at Netflix inneholder mer enn åttitallsklassikere og b-filmer fra 2000-tallet er den ypperlig.

Advertisements

Author: Gunnar

I'm a film buff that games, cooks and reads comics. I'm also passionate about photography and digital distribution. Yes, really. Posts can be bilingual. Sorry about that.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s